Med bror i nord – et reisebrev

//Med bror i nord – et reisebrev

Med bror i nord – et reisebrev

Da Harald Forodden skulle reise tilbake til Finnmark for å ta del i Kunesdagan med sitt kåseri om «De lykkelige årene» valgte han å ikke bruke raskeste og korteste vei til den lille bygda i Laksefjorden.

Under finner du et utdrag fra reisebrevet han skrev under turen, og ønsker du å lese hele kan du klikke på denne linken: Med Bror i Nord

2807 Lakselv. Børselvfjellet. Kunesdagan. Kåseri De lykkelige årene. Joikeseminar. Kunes skole

Lakselv har forandret seg mye siden 1970. Dette var jo rene byen for oss da. Men i dag et sted litt i bakleksa? Vi drog over Børselvfjellet og mot Kunes i god tid på dagen. Børselvfjellet har jo flott ny helårsvei, knapt nok med kolonnekjøring på vinteren nå. Husker mange strabasiøse turer over her. Blant annet da Hermod henta oss på nyåret 1973. Riktig nifst kunne det være med små barn i bilen. Snøføyk så en så nesten ingenting. Sikt fra veistikke til veistikke. Men nå var det sommer og meget vakkert over den nakne vidda. Til Kunes kom vi i god tid og fikk installert oss i lærerleiligheten i andreetasjen på skolen. Alf Edvar Masternes var krumtappen i hele arrangementet og meget opptatt. Men vi fikk da en liten gjennomgang av program og fremviserutstyr. Datautstyret er alltid en utfordring og grunnlag for engstelse for min generasjon. Vi som lærte å lese i skinnet fra en parafinlampe og skrive med penn og blekk. Men her syntes alt å være i de beste hender. Kunesdagan startet med VM i kongekrabbefiske, fotballkamp, turmarsj og leker fra gamle dager. Etter offisiell åpning av Kunesdagan ved ordføreren i Lebesby var det min tur til å kåsere om «De lykkelige årene». Etter en knapp halvtimes kåseri med bilder kjørte vi en redigert versjon av «Kjære dagbok» som ble sendt i NRK første gang 4. februar 2008. Hvordan kåseriet gikk er vel ikke jeg den rette til å bedømme. Reisefølget sa det var meget bra. Men de er kanskje også litt inhabile? Jeg gjorde i hvert fall så godt jeg kunne og prøvde å tale med hjertet. Og er glad jeg fikk denne anledningen til å gi noe tilbake til et sted som har gitt så mye til meg. Etterpå var det mange å prate med. Men den generasjonen vi kjente er jo stort sett borte. Så de vi traff nå var barn da vi var i Adamselv. Men det var artig å høre deres kommentarer til hvordan de hadde opplevd utbyggingstiden. «Revolusjon eller okkupasjon?» Som Alf Edvard hadde satt som arbeidstittel på programmet.

Neste post på programmet var joikeseminar med Mikkel Gaup. Det skulle bli en forrykende time der vi både fikk lære om forskjellige typer joik og forskjellen på sør- og nordsamisk joik. Jeg og Leiv deltok. Ellers var det få menn og mange damer. Til slutt ble vi med på fremføring av joik. Det var meget moro. Og vi ble skikkelig varm i trøya etter intensiv dans og joik i dame og herreparti. Et varig minne! Om kvelden var det musikk og dans i teltet kloss inn til skoleveggen. Leiv og Brit hadde vindu på den siden. Så de fikk nok med seg all musikken og festen. Vi gikk oss en tur på kvelden ned til Kuneset der landgangsbåten Elektron startet «okkupasjonen» med utstyr til Jernbeton ved St. Hans tider i 1970. Ellers deltok vi ikke i festlighetene. Det hadde vært en lang reise for et kåseri forbi.

2017-01-13T11:13:16+00:00